"Høstmørke", en "roman som skildrer drap og mishandling - sex og kjærlighet - satire og alvor - og mye mer", er den første boken jeg har lest av Jean-Louis Adorsen, men det blir ikke den siste.

Historien er en spennende krim fra et avismiljø i Oslo. Vi følger journalist og fotograf Thomas Vestmark som plukker opp en haiker, den unge Sara, på vei hjem fra en reportasjetur og lar henne sitte på hjem til Oslo. I mellomtiden skjer det et mord på en kjent politiker og mangemillionær, og mordet og Saras historie knytter dem sammen.

Historien er godt skrevet, og spenningen holder seg helt til de siste kapitlene, selv når man som leser tror at saken er oppklart klarer Adorsen å trylle frem et par overraskende vendinger.

I tillegg til den gode historien og innsikten i journalistmiljøet, som denne anmelderen satte stor pris på, så legger Adorsen også vekt på det skrevne ord, og ikke bare at boken har et godt plott. At språket er viktig blir leseren minnet på flere ganger, ikke minst når redaksjonssekretæren refser sine ansatte for gal bruk av garpegenitiv og når de ikke vet forskjellen på transitive og intransitive verb. Det er et subtilt spark til oss andre forfattere som sliter med å beherske språket fullkomment. Herlig.

Adorsen har også en meget spesiell stil i boken: alle kapitlene, uansett hvem som er hovedkarakteren, forteller historien i første person. Dermed tar det litt tid i hvert kapittel til du skjønner hvem det er du lytter til akkurat da, men Adorsen gir et par hint i løpet av de første par avsnittene, så man klarer å følge med. På den måten klarer han også å gjemme bort skurken(e) i historien. Jeg syntes denne varianten var interessant, men savnet et personregister jeg kunne slå opp i - og måtte flere ganger gå tilbake til side 135 hvor en del karakterer blir beskrevet og navngitt.

Min dom: En spennende og god bok som trygt kan anbefales.

Du finner den blant annet på adorsen.no